Liv og helse først! – Litt om smitteapp og datainnsamling

Hvis den nye appen effektivt vil kunne redusere smitte, så vil jeg gi den en betinget sjanse. Liv og helse først, ikke for meg personlig, men samfunnsmessig vurdert.

Jeg har kommet fram til dette etter en del vurderinger. Jeg synes absulutt ikke at dette er problemfritt. Men hvis jeg faktisk mener at «liv og helse kommer først», så vil jeg prøve.

Jeg er kritisk til overvåking, av mange grunner

Personvern er definert som en menneskerett. Jeg er forsiktig med unødig å dele mye privat informasjon. Det kan misbrukes, uansett gode hensikter. Misbruket kan skje ut i fra økonomiske/kommersielle interesser og maktpolitisk ønske om kontroll og styring av meningsflyt og ytringer.

Vi lever dessverre i et samfunn hvor kontrollmekanismene over informasjon er veldig dårlig. Dette gjelder også kritisk informasjon om helse, infrastruktur og forvar – for den saks skyld.

Flere har vel lest mine politiske kommentarer om hvordan norske offisielle trusselvurderinger, under NATO-paraplyen, rettes mot våre ’fiender’. Mens våre militære data deles styres og slipper inn i amerikanske teknisk-skyer, som er regulert av amerikansk lovgiving, og kritisk avhengig av selskaper og eksperter utenfor nasjonal kontroll. Vi har også lest om at helsedata og finansielle data har kommet på avveie.

Vi burde hatt en teknisk infrastruktur som sikret nasjonal og offentlig kontroll. Der er vi dessverre ikke.

Det betyr at mye av mitt liv er tilgjengelig på ulik hold, som jeg ikke liker. Gjennom Microsoft/Google/Apple/Facebook og for den saks skyld epost og teletjenester, så overvåkes jeg. Jeg vet det. Jeg må gjøre noen praktiske valg løpende.

Dette er mine individuelle valg. Selv om sånne valg også blir institusjonalisert ved at, offentlige tjenester i stadig større grad bindes opp mot bruk av tekniske plattformer, som jeg ikke liker.

Det er likevel et skille ved at hver enkelt gir fra seg sensitive opplysninger og at staten legger opp til det, i større og større grad.

Sånn sett er «smitteappen» et sprang. Den er i stor grad privat utviklet og basert på privat teknologi og infrastruktur, som mye annet som jeg bruker, men nå skjer det i statlig regi og et i helt nytt omfang.

Flere kommentarer viser til at, når jeg slipper andre inn i mine private sværer via Facebook, Google etc., så er det samme ulla. Men jeg ser en vesentlig og prinsipiell forskjell mellom hva jeg gjør selv, og om andre skal slippes inn i mitt privatliv via statlig regi.

Appen har sine åpenbare begrensninger. Uten massiv testing av alle som har appen, kan det være problemer å få en tydelig sammenhengen mellom appen og færre smittede. Og det er ingen klar tekniske eller rettslige hindring for at andre/uvedkommende kan bruke informasjonen til andre/sine formål. Den teknologiske plattformen, og hull i kontrollen, gir mange feilkilder.

Likevel: Folkehelse er noe mer enn et individuelt spørsmål. Hvis den nye appen effektivt vil kunne redusere smitte, så vil jeg gi den en sjanse. Liv og helse først, ikke for meg personlig, men samfunnsmessig vurdert.

Men betinget. Jeg ser at «Smitteappen» i dag er flere tekniske og funksjonelle svakheter. Og nytten er jo avhengig av andres bruk og omfang.

I tillegg så virker det foreløpig som om appen kan svekke funksjonelt bruk av mobiltelefoner og kommunikasjon.

Jeg har til nå alltid skrudd av ’Bluetooth’ funksjonen både av private sikkerhetsmessige, hacker og tappe, grunner. Funksjonen til appen er, som jeg leser, både avhengig av GPS og Bluetooth data. Hvis mobilen min kneler pga. batteriutladning, så svekkes min, og fleres, kommunikasjonsevne, noe som også kan svekke sikkerhet og informasjonsflyt, også varsler om smitte fra myndigheter.

Ja jeg går inn i en betinget prøveperiode, av samfunnsmessige sosiale og helsemessige hensyn. Liv og helse først! Men det betyr ikke at jeg ikke har, og fortsatt kan komme med, kritiske kommentarer.

Geir – 18. april 2020