Vi trenger ny politikk og ny regjering! Men hva slags?

Vi må bli kvitt dagens H/FrP-styre med økende forskjeller, markedsliberalisme og sentralisering. Vi må stoppe deregulering i arbeidslivet og sosial dumping.

Men det betyr ikke blankofullmakt til Arbeiderpartiet (AP). AP stod i spissen for markedstilpasning av Telenor og Posten. Som EU/EØS-parti er de også et markedsliberalistisk parti. Gjennom asylforliket i 2015 representerer de en inhuman asyl- og flyktningepolitikk. De kjører på sin måte høyrepolitikk om enn i saktere fart enn dagens hurtigtogs H/FrP.

Lær av kommunene

I Oslo presset Rødt på for å få avtale om offentlig og ikke kommersiell barnehagebygging. Det samme skjedde i forbindelse med rekommunalisering av søppelhenting. Ved begge sakene viste AP, (og SV og MDG) sendrektighet og satte bremsene på. Det ble brukt kommuneadvokater m.m. for å fortsette som før. Men press fra fagbevegelsen, folkelig press og oppslag i media presset Byrådet til å følge opp Rødts krav.

Dette viser to forhold. For det første at AP ikke er prinsipielt mot profitt på velferdstjenester. Vel heller tvert om. AP har jo også gått sterkt mot at en tilsvarende avtaler er aktuelt på nasjonalt nivå. For det andre så viser det at det er mulig å oppnå resultater med press fra en virkelig venstreopposisjon – i og utenfor kommunestyrene.

AP lever på å framstå som opposisjon mot Høyre/FrP

Det er et viktig livsgrunnlag for AP å selv framstå som venstreside. Dette skjer uansett om de politiske skillelinjene i det store bildet er ganske små – ref. utenrikspolitikk, flyktningeforlik, oljeutvinning, EØS, TISA/TTIP mm. (og se på hvem som står sammen i mange avstemminger i stortinget). Særlig som opposisjonsparti og foran valg så kler AP seg med en del røde klær. Erfaringer tilsier at keiseren raskt blir avkledd når det kommer til handling. Her er jo også siste avstemming i stortinget et godt eksempel. I ord var AP store motstandere i kutt i trygd til folk med nedsatte funksjonsevner, men de stemte i mot å reversere kuttene i stortinget nylig. Og AP sikret innføring av pensjonsreformen og det store pensjonsranet. Det glemmer de å si når de nå prøver å flikke på skadevirkningene med sitt skuespill rundt et minimalt justeringsforslag.

Dagens AP er ikke en del av venstresida

Jeg misliker høyrepolitikk i sakte film litt mindre enn høyrepolitikk med hurtigtogsfart. Men det er ikke det samme som at det blir ført venstrepolitikk. Økte forskjeller og økt utbytting har skapt reaksjoner som har minsket oppslutning om mange av APs søsterpartier i Europa.

Det er ikke riktig å si at AP er en del av «en brei venstreside». Venstrebevegelser vokser tvert imot som opposisjon til markedsliberalistiske partier av AP-typen. Corbyn-labor er en variant med et manifest som selv bryter med denne linja. Som et PS her så er ikke en gang Andreas Halse (tidligere leder av SU og på nippet til å bli partisekretær i SV) villig til å ta lærdommer av dette. Ikke så rart siden han skrev (Twitter) om sine forhåpninger om å bli kvitt Corbyn gjennom valget i Storbritannia.

Kritikk av AP er overhode ikke «krangling internt»!

Om regjeringsspørsmålet og valg av politisk retning

Jeg ønsker ny politikk! Jeg ønsker venstrepolitikk!

I noen parlamentarisk styringssammenhenger benyttes betegnelsen investitur om regelen om at en regjering først dannes etter en avstemming i nasjonalforsamlingen/stortinget, der en foreslått regjering (eventuelt statsministerkandidat) må oppnå et nærmere definert flertall før den kan tiltre. Dette er en form for tillitsvotum i forkant av en regjeringsperiode.

Vi har ikke «investitur» i Norge. En regjering trenger ikke et aktivt flertall bak seg i Stortinget, den må bare unngå å få et flertall mot seg. Det betyr at partier som ønsker ny regjering og ny politikk (Rødt) ikke aktivt må være for en regjering når den dannes, bare la være å felle den på tiltredelseserklæringen.

Erfaring viser at AP-styrte regjeringer noen ganger har søkt støtte fra venstre og andre ganger fra høyre – og er gode på «forliker» og handlingsregler.

Og her er poenget

Når en AP-dominert regjering får flertall mot seg er det en usikkerhet rundt hvilket nye regjeringsalternativ som kommer.

Nettopp fordi AP ikke er et venstreparti så er det ikke gitt at de vil stemme for mistillit til en ny H/FrP-regjering. Spørsmålet blir om AP vil gjøre det, eller om de ønsker en Høyre-/Frp-regjering mer enn å styre på basis av venstrepolitikk.

Og derfor er valget enkelt for meg! Eneste mulighet for å slåss for en politisk forandring er å sikre folkelig press nedenfra og stemme for et parti/representanter som står for en politisk retning til venstre – som eksemplene fra kommunestyrer med Rødt er gode eksempler på. Og som i motsetning til AP helt sikkert vil stemme for mistillit til en ny H/FrP regjering hvis en AP-regjering faller.

Geir Hem 29/6/17