Et grønt skifte

Et skifte av byråd i Oslo betyr ikke i seg selv et stort «skifte» i miljøpolitikken. Men det kan bety en brems i privatiseringsmotoren og en offensiv for fellesskapsløsninger, og det kan på lang sikt legge grunnlag for en bred folkelig bevegelse for et virkelig skifte også i miljøpolitikken. Å ikke vise til dette – eller å se den sammenhengen – svekker miljøkampen.

Mennesker er både selv en del av naturen og avhengig av den – samtidig er vi i ferd med å ødelegge den. Dette kan ikke fortsette! Heldigvis så er det ikke en naturlov at vi må forurense og ødelegge jorda, klima og ressursene.

Vi må og kan stoppe miljøødeleggelsene og bruke «medisin» for å lindre skadene mest mulig. Men det trengs først og fremst en vaksine! Vi må stoppe viruset – årsaken – til forurensning, miljø-, klima- og ressursødeleggelsene. Før det er for sent.

Innen medisinen snakkes det en del om at vi må se «hele mennesket». Det er sammenhenger og avhengigheter. Det er det også mellom sosiale-, økonomiske forhold og miljøkampen. Å se og agere i forhold til disse sammenhengene er helt nødvendig for å stoppe «viruset».

I matematikken er en funksjon en relasjon mellom mengder. Miljø- og naturødeleggelse er en funksjon av økonomisk veksttvang og profittjag. Produksjonsmåten, forbrukersamfunnet, vareproduksjonen og konkurransesamfunnet ødelegger både natur og miljø og skaper sosiale- og økonomisk urett og kriger. Vekst og såkalt kapitalakkumulasjon betraktes som en slags nødvendighet. Filosofen Epikur sa: «Ingenting er nok for den som ser på nok som lite.» Et globalt sosialt system som er organisert ut fra tanken om at «nok er lite», vil til slutt ødelegge alt rundt seg og seg selv med det.

Utviklingen kan ikke fortsette! Det er behov for både å rydde opp, og få et annet styrings- og «operativsystem» for produksjon og forbruk, for menneskers velferd og livsbetingelser, og god forvaltning av naturen i dag og for framtida.

Miljøproblemer er ikke et resultat av menneskenes mangel på kunnskap eller deres medfødte grådighet. De oppstår ikke fordi ledere eller utviklere av store enkeltforetak mangler moral. Handlingslammelse skyldes «rasjonell adferd» og interessemotsetninger. Noen tjener på at problemet vedvarer.

Miljøkamp + fredskamp + kamp mot sosiale og økonomiske forskjeller + kamp mot privatisering og for offentlig velferd + kamp mot utbytting og undertrykking = sant

Det er ikke bare lurt, men helt nødvendig å se sammenhenger og helhet – årsak og virkning.

Kampen for sosial rettferdighet, velferd og fellesskapsløsninger henger nødvendig sammen med kampen for å få til et miljøskifte.

Da er det trist at Miljøpartiet (MDG) vil selge velferd for kortsiktige miljøtiltak som i det lange løpet lett kan bli (vil bli) spist opp av nettopp det som kjøpes – konkurranseutsetting og privatisering.

MDG sier at de ikke velger side. «Vi vil verken til høyre eller venstre» (MDG, Gamle Oslo s. 2). Men hva hvis det er hindringer i veien? Hvis det er nødvendig å ta noen svinger for å sikre miljøet.

«Vi er verken røde eller blå, men et grønt parti, med en ideologi som tar utgangspunkt i økologien og naturens tålegrenser» framheves det. Men det er jo nettopp det som skiller «rød» fra «blå». En venstreside-ideologi sier nettopp at vi må ha økologi og naturens tålegrense som fundament.

Til og med gamle Karl Marx sa dette:

• «Selv et helt samfunn, en nasjon, eller alle samtidig eksisterende samfunn sammenlagt, er ikke jordas eiere. De er bare i besittelse av den, de høster dens frukter og må gi den videre i en bedre tilstand til kommende generasjoner,»

• «Hele den kapitalistiske produksjonens ånd, som er innrettet på øyeblikkelig profitt i kroner og øre er uforenlig med de varige livsbetingelsene som rekken av menneskelige generasjoner krever… Regelen under kapitalisme er fri tilegnelse og misbruk av bruksverdiene som fins i naturen med sikte på konkurranseproduksjon for profitt.»

• «Frihet på dette området kan bare bestå i dette, at et sosialiserte menneske styrer det menneskelige stoffskiftet med naturen på en rasjonell måte, fører det inn under deres kollektive kontroll i stedet for å bli dominert av det som en blind makt; med den laveste bruken av energi og på de mest verdige og høvelige vilkårene for deres menneskelige natur.»

Ja visst kan det stilles spørsmål ved praksis for noen «venstrepartier», men ideologien er tydelig. Og husk at miljøbevegelsen i seg selv også er ganske fersk.

Og denne «venstreside-ideologien» sier faktisk noe mer og vesentlig. Kapitalismens krav til økonomisk vekst kan ikke forenes med en løsning for «riktig prising» (avgifter) – selv om det i seg selv kan være bra tiltak – fordi kapitalakkumulasjon og vekstkravet om at «nok er lite» vil virke som «en blind kraft» i bunnen.

Jeg tror ikke det er uvitenhet som ligger bak MDGs erklæringer. De har både et markeringsbehov for å være i opposisjon, og kanskje et reelt ønske om å framheve miljøkampen i seg selv. Men resultatet ved ikke å ha en politikk for sammenhenger kan bli tragisk.

• MDG vil støtte privatisering innen eldreomsorgen, hvis de får igjennom mye på klima og miljø. Dette sier Nguyen Berg (1. kandidat Oslo) til Østlandssendingen 18. august

• I Nettavisen 14. august sa MDGs talskvinne Hilde Opoku: «Vi må blant annet spørre om det offentlige skal inn i barndom og alderdom i like stor grad som i dag…I dag har vi veldig høye forventninger til hva kommunene skal levere av tjenester»

• De er tilsvarende (bare) delvis uenig i «Det er bra at det er blitt enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig.» Det er grunnen til at at MDG flere ganger har stemt mot krav i kommunene om ikke å øke midlertidig ansettelser som følge av ny Arbeidsmiljølov

• Og de er i mot (delvis uenig) « EØS-avtalen må erstattes av en handelsavtale med EU». En avtale i stor grad basert på reguleringer for fri flyt..

I disse standpunktene ligger det mye potensiell forbruksvekst basert på en politikk til fordel for privat profitt og konkurranse – ikke så miljøvennlig. Profitt på velferd og omsorgstjenester vil svekke grunnlaget for miljø- og samfunnsstyrte investeringer.

Store deler av venstresiden er enig med MDG om kortere arbeidsdag og reduksjon i materielt vareforbruk, og kvinnebevegelsen har hatt 6-timers normalarbeidsdag på dagsorden i mange år.

Behovet for offentlige velferdstjenester minsker når folk får kortere arbeidstid sier Hilde Okupo (MDG) i Klassekampen 22.8., men logikken svikter når det brukes som argument for å selge ut velferd – i en situasjon hvor markedskreftene er på offensiv med søndagsåpning, fleksibilitet og sosial dumping.

Men kortere arbeidstid må betyr noe helt annet enn å kutte i fellesskapets, kommunenes og det offentliges velferds- og omsorgsansvar. Å legge ansvaret på «familier og frivillige organisasjoner» betyr ikke å «redusere et materielt overforbruk», men å skru tida tilbake.

Å sette miljøkampen opp mot velferdskrav sporer av en nødvendig alliansebygging mellom velferd-, sosiale bevegelser og miljøbevegelsen. Les Naomi Klein! Hun er en kanadisk journalist og forfatter av boka «This changes everything». Hun trekker fram mange titalls eksempler på at sosiale bevegelser for velferd, mot privatisering i allianse med miljøbevegelser er en absolutt nødvendighet.

Det skaper illusjoner – å ikke se sammenhenger. Men mer enn å skape illusjoner, så kan det føre til avsporing og – ja faktisk sette klimakampen tilbake. Fordi bevegelsene for forandring – for skifte – blir svekket. Som skadevirkninger – bivirkninger – av en ufullstendig vaksine.

Felles forvaltning av naturen, felles produksjonsløsninger, distribusjon og fordeling. Fellesskap med omsorg for natur og mennesker. Helhet – ikke motsetninger.

PS: Selvsagt støtter jeg alle kortsiktige tiltak og aksjoner for å stoppe forverring og forurensning, og urett – enten forslag kommer fra MDG eller andre. Men verden – planter, dyr, mennesker, natur, miljø og klima – trenger en vaksine som stopper viruset, og ikke bare midlertidig eventuelt lindrer skadevirkningene.