April 2020 – Perspektiver

Humanisme og prioriteringer i vår tid

Kapteinen på det amerikanske hangarskipet USS Theodore Roosevelt, som varslet om et koronautbrudd om bord, har fått sparken.

USA/NATO soldater får forbud om å rapportere om koronasmitte i militærleire – det truer kampberedskap.

Jens Stoltenberg og NATO (på møtet 2. april) varsler at «vår viktigste oppgave er å ivareta sikkerhet» – for å opprettholde kampberedskapen.

Sverige har varslet utsettelse, men ikke stopp på den store øvelsen «Aurora» i Sverige i mai/juni – med 25 000 soldater – som potensielle smittespredere, og flere store våpenmesser er fortsatt planlagt – med dollar i øyne på krigsindustrien.

USA trapper opp øker militær spenning mot Venezuela og Iran. I en tid med skrikende behov for humanitær hjelp, forsterkes handelsboikott som hindrer leveranser av medisinsk utstyr. Istedet for humanitær hjelp trappes militære aktiviteter opp.

Militarisering skjer mens FNs generalsekretær ber om global våpenhvile – og fokus på felles pandemibekjempelse.

Norge skal for all det ikke ta i mot nødlidende barn fra flyktningeleire sier regjeringen.

EU-land er seg selv nok og legger eksportbegrensninger også på medisinsk utstyr.

I USA har ’markedsprisen’ på teknisk utstyr til intensivbehandling mer en doblet seg.

Til tross for krisepakker til arbeidsliv, næringsliv og til velferd/helse, så fortsetter planen om at militærbudsjettene skal vokse til himmels.

——————————-

NATOs COVID-19 engasjement dreier seg om Atlanterhavspaktens artikkel 3.

«For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep».(artikkel 3.)

NATOs utenriksministermøte 2. april understreket at fokuset rundt NATOs (det militærets) engasjement, i forbindelse med COVID-19, er å «sikre de alliertes kampberedskap».

Høydepunkter fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs pressetale etter NATOs utenriksministermøte – business as usual:

  • «NATOs evne til å gjennomføre operasjoner har ikke blitt undergravd. Våre krefter forblir klare (til kamp), og vårt avgjørende arbeid fortsetter – Inkludert i våre multinasjonale kampgrupper øst for Alliansen, NATOs luftpolitioperasjoner og våre maritime utplasseringer.»
  • «Ministrene ble enige om å styrke vårt ’opplæringsoppdrag’ i Irak og ta på seg noen av treningsaktivitetene til den globale koalisjonen. (NATO-ME – NATOs avdeling Midt-Østen). Ministrene diskuterte også hva mer vi kunne gjøre i hele regionen. Dette inkluderer: Mer hjelp til samarbeidspartnere med reformer og kapasitetsbygging; NATO-ledede øvelser, med fokus på bekjempelse av terrorisme. Og utdyping av partnerskapene våre i regionen, inkludert med Den afrikanske union.»
  • «Vi bestemte oss for å utdype samarbeidet med Ukraina og Georgia ytterligere. Inkludert med øvelser i den strategiske Svartehavsregionen.».

En høydare fra pressekonferansen er også uttalelse som «Forpliktelse (’committment’ ) til NATOs fortsatte engasjement (’misjon’) i Afghanistan er det viktigste bidraget til fred.» Tygg på den!

I spørsmålsrunden kommenterte han at en «viktig oppgave var å styrke NATOs politiske muligheter til å håndtere krisen.» Hva kan det bety mon tro..

Politisering av pandemien – sikkerhet for hvem?

Venter i frykt, Geir Hem 3. april 2020