Liv og helse først! – Litt om smitteapp og datainnsamling

Hvis den nye appen effektivt vil kunne redusere smitte, så vil jeg gi den en betinget sjanse. Liv og helse først, ikke for meg personlig, men samfunnsmessig vurdert.

Jeg har kommet fram til dette etter en del vurderinger. Jeg synes absulutt ikke at dette er problemfritt. Men hvis jeg faktisk mener at «liv og helse kommer først», så vil jeg prøve.

Jeg er kritisk til overvåking, av mange grunner

Personvern er definert som en menneskerett. Jeg er forsiktig med unødig å dele mye privat informasjon. Det kan misbrukes, uansett gode hensikter. Misbruket kan skje ut i fra økonomiske/kommersielle interesser og maktpolitisk ønske om kontroll og styring av meningsflyt og ytringer.

Vi lever dessverre i et samfunn hvor kontrollmekanismene over informasjon er veldig dårlig. Dette gjelder også kritisk informasjon om helse, infrastruktur og forvar – for den saks skyld.

Flere har vel lest mine politiske kommentarer om hvordan norske offisielle trusselvurderinger, under NATO-paraplyen, rettes mot våre ’fiender’. Mens våre militære data deles styres og slipper inn i amerikanske teknisk-skyer, som er regulert av amerikansk lovgiving, og kritisk avhengig av selskaper og eksperter utenfor nasjonal kontroll. Vi har også lest om at helsedata og finansielle data har kommet på avveie.

Vi burde hatt en teknisk infrastruktur som sikret nasjonal og offentlig kontroll. Der er vi dessverre ikke.

Det betyr at mye av mitt liv er tilgjengelig på ulik hold, som jeg ikke liker. Gjennom Microsoft/Google/Apple/Facebook og for den saks skyld epost og teletjenester, så overvåkes jeg. Jeg vet det. Jeg må gjøre noen praktiske valg løpende.

Dette er mine individuelle valg. Selv om sånne valg også blir institusjonalisert ved at, offentlige tjenester i stadig større grad bindes opp mot bruk av tekniske plattformer, som jeg ikke liker.

Det er likevel et skille ved at hver enkelt gir fra seg sensitive opplysninger og at staten legger opp til det, i større og større grad.

Sånn sett er «smitteappen» et sprang. Den er i stor grad privat utviklet og basert på privat teknologi og infrastruktur, som mye annet som jeg bruker, men nå skjer det i statlig regi og et i helt nytt omfang.

Flere kommentarer viser til at, når jeg slipper andre inn i mine private sværer via Facebook, Google etc., så er det samme ulla. Men jeg ser en vesentlig og prinsipiell forskjell mellom hva jeg gjør selv, og om andre skal slippes inn i mitt privatliv via statlig regi.

Appen har sine åpenbare begrensninger. Uten massiv testing av alle som har appen, kan det være problemer å få en tydelig sammenhengen mellom appen og færre smittede. Og det er ingen klar tekniske eller rettslige hindring for at andre/uvedkommende kan bruke informasjonen til andre/sine formål. Den teknologiske plattformen, og hull i kontrollen, gir mange feilkilder.

Likevel: Folkehelse er noe mer enn et individuelt spørsmål. Hvis den nye appen effektivt vil kunne redusere smitte, så vil jeg gi den en sjanse. Liv og helse først, ikke for meg personlig, men samfunnsmessig vurdert.

Men betinget. Jeg ser at «Smitteappen» i dag er flere tekniske og funksjonelle svakheter. Og nytten er jo avhengig av andres bruk og omfang.

I tillegg så virker det foreløpig som om appen kan svekke funksjonelt bruk av mobiltelefoner og kommunikasjon.

Jeg har til nå alltid skrudd av ’Bluetooth’ funksjonen både av private sikkerhetsmessige, hacker og tappe, grunner. Funksjonen til appen er, som jeg leser, både avhengig av GPS og Bluetooth data. Hvis mobilen min kneler pga. batteriutladning, så svekkes min, og fleres, kommunikasjonsevne, noe som også kan svekke sikkerhet og informasjonsflyt, også varsler om smitte fra myndigheter.

Ja jeg går inn i en betinget prøveperiode, av samfunnsmessige sosiale og helsemessige hensyn. Liv og helse først! Men det betyr ikke at jeg ikke har, og fortsatt kan komme med, kritiske kommentarer.

Geir – 18. april 2020

NATO – desinformasjon og propaganda

NATOs pressekonferanser og forsvarsministermøtet 14-15 april bekrefter at NATOs hovedmål er å sikre ’business as usual’. «Vi må fortsette å jobbe hardt for å sikre at denne helsekrisen ikke blir en sikkerhetskrise.» Fokus er NATOs kampberedskap og ikke folks helseproblemer.

Les første setning i NATOS eget såkalte «factsheets» om svaret på COVID-19 krisen: «Som svar på COVID-19-pandemien fortsetter NATO å levere troverdig og effektivt avskrekking og forsvar.»

Min understreking. Se hva de faktisk skriver «som svar på COVID-19» så skal de ikke hjelpe, men fortsette sine militære aktiviteter. Det understrekes gang på gang at målet ved NATOs svar på COVID-19 er å sikre kampberedskapen. Det brukes knapt et ord, eller tegn, om folks helse.

Og mer enn det, mens verden og FN roper på fred og felles innsats for å bekjempe pandemien er NATO i praksis i ferd med å trappe opp sine militære engasjementer.

NATO overtar flere av USA-ledede oppgaver i Irak. De trapper opp aktiviteter og «engasjementer» generelt i Midt-Østen og nordre Afrika. Tre sitater fra pressekonferansen taler et tydelig språk:

«Vi er fremdeles til stede i Irak.. Og vi har nettopp tatt beslutningen om å skalere opp, trappe opp, .., og vi vil øke vår virksomhet på bakken så snart forholdene tillater det, og vi er klare til å gjøre det så snart som mulig»

«Du har rett i at NATO har bestemt seg for å styrke vår innsats i den bredere Midtøsten-regionen og Nord-Afrika. Og vi gjør det trinnvis, og vi gjør det gjennom forskjellige anstrengelser.. vi har også blitt enige om å gjøre mer i hele regionen, inkludert Nord-Afrika.»

Og NATO bekrefter mer aktiv støtte til Tyrkias aggresjon:

«Tyrkia har vært ekstremt viktig for å hjelpe oss med å gjøre all fremgang vi har gjort i kampen mot Daesh / ISIS. Og vi må naturligvis fortsette å jobbe, alle NATO-allierte sammen, inkludert Tyrkia, og sørge for at ISIS ikke er i stand, eller Daesh ikke kan komme tilbake. Så vi vil fortsette å samarbeide med Tyrkia, vi vil fortsette å tilby sikkerhetstiltak, og jeg vil fortsette å også samarbeide med de allierte om hvordan vi kan ytterligere styrke vår støtte til Tyrkia.»

Flere, som FNs generalsekretær, har vist til, at COVID-19 og pandemier må bekjempes globalt. Militære aktiviteter svekker pandemi-bekjempelser, og militære budsjetter har svekket helse- og velferdsbudsjetter i lengre tid. Det ser vi i resultater av idag.

I den situasjonen understreker NATO sin kampberedskap. Samtidig blir det ikke så lite patetisk når Jens Stoltenberg/NATO sier: «Så det illustrerer på en måte at militæret, NATOs militære evner kan spille, og faktisk spiller, en viktig rolle i å støtte sivil innsats for å håndtere helsekrisen

Det er en krigers logikk også å fremstå med et menneskelig ansikt i opinionen. En vel dokumentert artikkel (les her: http://natowatch.org/sites/default/files/2020-04/briefing_72_nato_and_covid-19.pdf) viser det faktiske innholdet i NATOs innsatsvilje. «Rask Respons» har tydeligvis ikke vært på agendaen i denne sammenhengen. Og husk USAs, NATO støttede, blokader!

NATOs logikk er at det ikke er noen motsetning mellom bevilgninger til militæret og til helse- og velferd. Tvert imot viste Jens Stoltenberg under pressekonferansen til at «det er en link» (positiv) mellom et stort militærvesen og helse/velferd, siden det militæret er i stand til å støtte det sivile samfunnet. Hallo, alternativet hadde jo vært å ha et helt annet nivå på lokale helsetjenester og beredskap og en helt annen kvalitet og ressurser til global virusbekjempelse.

Med Stoltenbergs uttalelser blir det militær logikk når det sies at: «NATOs allierte har ikke gitt noen oppdaterte anslag på forsvarsutgifter. Og jeg forventer ikke at de gjør det heller..»

Argumenter om, at sivil kriseberedskap er bygget ned for å tilfredsstille NATOs out-of-area» strategi, møter ingen ører på NATO hold. Det er dessverre gode grunner til å tro at målet om økning av militærbudsjettene til 2-% av medlemslands BNP står fast.

Dette skjer samtidig som USA trekker økonomisk støtte til verdens helseorganisasjon (WHO). NATOs sjefsland fører an. Jeg tipper at NATOs uttalelse om at de «Vi koordinerer med verdens Helseorganisasjonen» (for hva det enn måtte være verdt) for en gangs skyld er skrevet uten at Trump har holdt i pennen.

Samtidig viser USAs holdning her at det er ganske naivt å tro på USA/NATO som garantist for noe som helst.

Propaganda og desinformasjon

Denne artikkelen skal egentlig ikke handle om NATOs prioriteringer, men om propaganda og desinformasjon. Det er likevel sånn at NATOS faktiske prioriteringer er et bakteppe for NATOs egen propaganda og hvordan de ønsker å framstå i offentligheten – som ’hjelpende, defensiv og fredsskapende’.

Det er på overtid tid å deskifrere NATOs propaganda

«Vi jobber også enda tettere med allierte og EU for å identifisere, overvåke og eksponere desinformasjon. Og å svare robust.» Svarte Stoltenberg 15.4. etter forsvarsministermøtet.

At NATO nå selv føler at de må gå mer offensivt ut mot kritikk og kaller det «desinformasjon», kan oppfattes som at de innser at selvbildet ikke alltid bli så vel mottatt i offentligheten. Men NATOs svar om at de skal svare «robust» varsler skumle tider. Flere kan lide samme skjebne som Julian Assange. Det blir ganske patetisk når Stoltenberg på pressekonferanser roser «den frie pressen».

Her er det mye å ta tak i.

1. NATOS egen propaganda og desinformasjon.

2. Anklager om at andre driver propaganda og desinformasjon – for å destabilisere NATO.

3. At NATO varsler tiltak for å identifisere, overvåke og avsløre (andres) propaganda og desinformasjon.

NATOs egen propaganda og desinformasjon knytter seg i hovedsak til at de fremstiller seg selv som «hjelpende», «defensiv» og «fredsskapende». Mange tiårs kriger, militær opptrapping, brudd på folkerett og invasjoner for regimeskifter, sier en hel del. «Hjelp» har ført til utallige lidelse og store flyktningestrømmer. Mange rapporter, Wikileaks-avsløringer og øyenvitne-forklaringer har for lengst avslørt propagandaen. USA/NATO har drevet kampanjer med desinformasjon og ’fake news’. Mange husker påstander om Iraks produksjon av kjemiske våpen som påskudd til invasjon i Irak.

Bak propaganden skjuler seg ønske om egen kontroll og innflytelse. Men det sier de selvsagt ikke. Det er en krigers logikk å skylde på andre.

Det militære styrkeforholdet mellom USA/NATO og andre ’fiender’ kan nesten ikke sammenlignes. Bare se på militærbudsjettene. Og er det overhodet en militær logikk bak å ha over 800 amerikanske baser rundt om i verden – til «forsvar».

NATOs praksis er skadende, militært offensiv og krigsskapende – motsatt av hvordan de selv framstiller seg.

Den eneste logikken er å sikre sin egen kontroll og makt. Og da passer det, og er logisk, med påstander om at det er ’fienden’ som driver desinformasjon og propaganda. Uansett om andre kan ha ulike motiver og ikke alltid selv alltid har rent mel i posen.

I tillegg til å framstå som et fredsprosjekt, så ønsker NATO å stå fram som et bolverk mot terrorisme. Legg merke til hvor mange ganger «kamp mot ISIS og Daesh» bli brukt i uttalelser og på pressekonferanser.

En sak er at NATO selv, for tusentalls drepte og flyktninger, selv framstår som terrorister. Men på den andre siden så har det etter hvert blitt kjent hvordan USA indirekte finansierte Al-Qaida; Hvordan IS er støttet opp og fått tilgang til våpen fra NATO-allianseland; At den gode alliansevennen Saudi-Arabia bygger opp sine terroravleggere. Og husk NATO-landet Tyrkias direkte støtte til ISIS med transportkorridorer til Syria, og nå med gjenbruk av ISIS-soldater i frontlinjer i sine kriger.- selvsagt uten at NATO-protester mot sin gode alliert.

Det er en myte at NATO prioriterer kamp mot terrorisme! Det er et skalkeskjul for egen kontroll og dominans.

Lavmål fra NATO!

Dere som leser NATOs nettsider (https://www.nato.int/) vil se at det legges stor vekt på å avsløre andres «myter om NATO». Her framstiller de uten blygsel sine egne svar som «fakta».

Noen ganger må en gni seg i øynene på kvaliteten i NATOs propaganda. På NATOs nettside er det nylig publisert et såkalt «faktaark» med tittel «Russlands topp 5 myter om NATO og COVID-19».

En kan spørre om det går an, med sånt lavmål. Men det illustrerer vel egentlig et velkjent mønster. NATO må prøve så godt de kan å diskreditere sine definerte fiender. Da setter de tydeligvis ingen grenser for egen usaklighet.

Her er ingen konkret kobling til Russland, bortsett fra i overskriften. Men i stedet så vises det til reelle argumenter, som kritisk er reist i debatten fra ulike hold. Bare det å sette merkelappen «Russiske myter» på debatt om militærutgifter går på bekostning av helseutgifter, er mer enn drøy kost.

Vi ser at ulike NATO-land har konkurrert og overbydd hverandre om leveranser av helse- og smittevernutstyr. I NATOs øyne blir en åpenbar påpekning av de enkeltes ’seg-selv-nok’ til en fiendekritikk med ønske om å destabilisere NATO.

I desinformasjonen gjenkjennes en krigers logikk, som dessverre kjøpes servilt av media. Tenk etter. Hvis NATO egentlig er et prosjekt for å sikre egen kontroll og dominans, så kan de jo ikke si det høyt. Det blir nærmest en NATO-livsnødvendighet å skyte mot sine konstruerte eller virkelige fiender.

Noe av de farligste konsekvensene er at kritikk mot NATO uansett kan framstilles som å «gå fiendens ærend». I den sammenhengen er det verdt å minne om en del av NATOs mørke historie som er mye glemt. Noen som husker «Prometheus»-planen, en NATO-kupp plan for Hellas. (Slå opp via Google) Og på 1970-tallet ble det også i Norge gjennomført en rekke øvelser. Øvelsene «Good Heart», «Firm Sand», og «Wintex -73» var alle stabsøvelser i NATO-regi som var rettet mot indre fiender og fagforeninger.

COVID-19 som bakteppe for norsk forsvarsplan

«Vi ser tydeligere stormaktsrivalisering nå.. Det vestlige samholdet, med det verdisettet vi har bygd opp etter annen verdenskrig, blir utfordret.»

Dette sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Dagsavisen 16. april. Og forsvarsministeren peker på at «.. totalforsvaret, det vil si den samlede militære og sivile beredskapen, som et sentralt konsept i denne sammenhengen. Det blir en viktig del av forsvarstenkningen framover,»

Det er et åpenbart poeng at den sivile beredskapen må styrkes. Men logikken svikter når han plasserer dette innenfor en fortsatt NATO-strategi.

Det er vel ganske synlig i våre dager at norsk ’outsourcing’ av sikkerhet og investeringer til F-35 og utenlandsoppdrag svekker nasjonal beredskap.

Pandemien viser betydningen av å ha både lokale, nasjonale forankrede beredskaper og internasjonalt samarbeid utenfor en ramme med ’rivalisering’. Og eksklusive allianser, som NATOs, begrensninger blir synlig.

Det kommer selvsagt en debatt om prioriteringer, planlegging og økonomiske forhold, om privatiseringens virkninger og offentlig sektors behov, i kjølevannet av en krise som dagens.

NATO svarer med sin propaganda og å stemple sånne debatter som «Russiske myter».

Forsvarsministerens svar på ’stormaktsrivaliseringen’ er er å advare mot at «Autoritære regimer sier: Nå ser vi hva et liberalt demokrati fører til. Vesten har spilt fallitt.»

Fornuftig kritikk blir plassert i et fiendebildet. Og svaret er at Norge skal fortsette å være en del av ’stormaktsrivaliseringen’.

Både krigsvirus og COVID-19 må bekjempes. Det er en ’link’, som Stoltenberg sa på pressekonferansen, men den sammenhengen (linken) er at kampen mot stormaktsdominans, og rivalisering må øke.

Hvis det er farlig med en «tydeligere stormaktsrivalisering» så er det jammen på tide at Norge melder seg ut av den.

NATOs framstilling som hjelpende, defensiv og forsvarende, er det største myten av alle!

Stopp NATO!

Geir Hem, 16. april 2020

Obs: Anbefalt lesing om medias servilitet og andre kommentarer rundt NATOs møtet : https://spartakus.no/2020/04/15/nato-og-de-hvite-pennene/

og: http://nytt.hemmelig.org/politikk/nato-svekker-immunforsvaret/

Om valg av allierte og tillit

Land speiler seg selv ved håndtering av kriser

Vi får høre at USA og NATO er vår sikkerhetsgarantister, og at et lite land som Norge ikke kan klare seg uten allierte. I vår sikkerhets- og utenrikspolitikk understrekes to forhold. Tillit og verdier.

Men kan vi virkelig stole på våre «venner», og hvilke verdier fremmes under allianseparaplyen? I krisetider avdekkes gjerne det sanne ansiktet bak frihet, humanisme og demokrati. Så hva skjer i disse tider?

Tillit

Tillit er ofte avgjørende ved valg av venner. Det gjelder i private og nære relasjoner, og i mellomstatlige forhold. Tillit vises ved at du får hjelp når du trenger det.

Jeg leser at NATO-landet Frankrike diskuterer å lovfeste rett til å konfiskere medisinsk utstyr hvor landet er transittland. Dette har skjedd bl.a. fordi et fly med medisinske forsyninger fra Kina til Frankrike ble omdirigert til USA. Amerikanerne betalte tre eller fire ganger så mye for en bestilling av to millioner smittevern-masker. En fransk tjenestemann sa at gruppen av «oppkjøpere» opptrådte for den amerikanske regjeringen. (The Guardian)

Trumps USA har forresten nylig vedtatt eksportforbud av medisinsk smittevernutstyr, og det er mer enn ymtet frempå at de ønsker monopol på en fremtidig coronavaksine.

Også leveranser til Sverige og Canada og andre land er stoppet på veien. Og USA er ikke alene om kaprervirksomhet eller å begrense medisinske leveranser. Mange av våre NATO-allierte setter eksportbegrensninger. F.eks. så har Tyrkia angivelig forbudt ikke bare eksport av verneutstyr, men ser også ut til å kreve hevd på utenlandske kjøp av masker som allerede var betalt for.

At det samtidig benyttes enkelte allierte- NATO-fly til transport mellom noen allierte, som plaster på såret, skjuler ikke moralen i at våre venner viser seg å være seg selv nok.

Det er vel enkel logikk som tilsier at det samme vil gjelde ved krig. Feks. Så reduserte USA nylig en troppforsendelse av soldater til Europa, uansett om de var ønsket velkommen eller ikke, med åpen begrunnelse om at de trengtes i Sør-Kina regionen.

Det er ikke så rart at de enkelte land tenker på seg selv i krisetider. Også ikke-allianseland gjør mye av det samme. Poenget her er likevel at også våre «venner» viser sitt sanne ansikt i krisetider, og at det ikke er en spesiell grunn til at vi skal legge alle våre sikkerhetsgarantier i en sånn pott.

Tillit er basert på at hjelp til andre er selvhjelp. Global krise krever tillit og globalt samarbeid. Ved valg av våre venner så har vi en lekse å lære.

Åpenhet henger sammen med tillit. Nekter å offentliggjøre smittetilfeller.

En amerikansk skipskaptein ble nylig utsatt for represalier da han varslet om et stort coronautbrudd på et hangarskip. USA/Pentagon har varslet at smittetall ved amerikanske baser ikke skal offentliggjøres. Dett er ikke uvesentlig, tatt i betraktning av at landet har nesten 900 militærbaser i utlandet. De amerikanske marinesoldatene som er utplassert i Norge holdes altså godt utenfor norsk smittestatistikk. Noe å tenke over.. Er det sånn en beskytter sine «venner».

Verdier

Verdier vises ved etterlevelse, hvordan humanisme kommer til uttrykk og hvilke prioriteringer som gjøres.

USAs handelsblokkader, med NATO-støtte, er tidligere kritisert fra ulike hold. Økonomiske muskler brukes som en del av en maktutøvelse. I disse dager stilles naturlige spørsmål knyttet til dette. Flere land med store helseproblemer og begrensninger i håndtering av pandemier stenges inne og hindres åpne forsyninger.

I stedet for å lette på blokkader, så opprettholdes og forsterkes stengsler overfor land som Syria, Iran, Venezuela og Cuba. Kjernen i internasjonalt hjelpearbeid og humanisme er, at uansett syn på styresett, så har alle mennesker krav på hjelp og beskyttelse. Dette er et verdigrunnlag som tydeligvis ikke deles av våre sentrale allierte. Umenneskelig er et mest passende uttrykk.

Økonomisk og militær krigføring følges gjerne opp med svertekampanjer. Det finnes flere eksempler på at land, uansett styresett, hjelper hverandre. I stedet for at dette roses, så er media raskt ute med å sverte giverland som ikke er våre allierte. De har andre og suspekte motiver, må vite. Selvsagt kan noen land ha ulike motiver og muligheter. Men slike svertekampanjer fører til at hjelp og støtte faktisk begrenses, i en situasjon hvor globalt samarbeid er tvingende nødvendig. Det burde oppfordres til mer samarbeide. Interessant forresten at mange av dem, som uttrykker mest mistro til andres motiver, er ihuga forsvarere av handelsboikotter. Hm..

Stenging av grenser og isolering

Grensekontroll kan være viktig for kartlegging og håndtering av smitte ved pandemier. Men det vi ser nå, er at isolering og «karantene» brukes kynisk overfor fattige og spesielt nødlidende. Det virker som om verden og våre alliertes passivitet bare venter på at pandemien skal spre seg i flyktningeleire. Humanismen kommer stort sett til uttrykk ved at vi «synes synd på flyktninger».

NATO har sin egen agenda for håndtering av smittespredning. Hovedmålet er å sikre sin egen «stridsevne». I tillegg så stiller de transportfly (og logistikk) til rådighet for sine egne. Pussig, eller kanskje ikke, at de i denne sammenhengen ikke tenker «out-of-area»..

Med sitt scope, så kan NATO i realiteten hindre en internasjonal dugnad. Uansett om de sier at de også vil samarbeide med WHO (verdens helseorganisasjon) og FN. NATOs CV og merittliste er uansett god grunn til at de mangler tillit hos mange nødlidende.

NATO-allierte stenger forresten ikke grenser for sine egne militære troppeforflyttinger. Kanskje vanskelig å håndtere karantenebestemmelser i en sånn sammenheng..

Autoritære trekk

Våre «venners» (og alliansens) verdier vises også ved å se på hvordan demokrati utøves i de enkelte land. Overvåking og desinformasjon er på moten. Flere NATO-land viser åpne autoritære trekk, for å uttrykke meg mildt. Ungarn er på vei til et enevelde-styre og Tyrkia er ikke langt unna. Samtidig klapper NATO Ungarn oppetter ryggen for sin «Papa» flybase som base for NATOs C-17 Globemaster forsyningsfly. Tyrkias sentrale NATO-betydning overskygger kritikk av landets fascistiske trekk og krigerske folkerettsbrudd.

Vi lever i en tid med militære og økonomiske konflikter, handelsboikotter, kaprervirksomheter, stenging av grenser, svekking av internasjonale rammeverk for samarbeid, konfliktskjerpinger og svertekampanjer, og utvikling i autoritær retning. Dette mens verden roper på internasjonalt samarbeid og humanisme.

Militarisering og politisering

Historisk har pandemier ført til kriger. I dag ser vi at USA trapper opp krigsretorikken i forhold til Irak/Iran og Venezuela. Det skjer mens verdens oppmerksomhet er rettet mot pandemibekjempelse. Det er grunn til å være obs.

I 2018 nådde amerikanske militærutgifter 649 milliarder dollar — mer enn de neste topp åtte «forbrukerne» til sammen.

«Vi er en verden utstyrt for å kjempe kriger, ikke pandemier. De militariserte systemene som er utviklet for å hindre folk fra å krysse grenser, kan ikke hindre et virus i å gjøre det. Atombomber som vi blir fortalt er ment å «avskrekke» motstandere vil ikke ha noen effekt på avskrekkelse av sykdommer.» (WILDPF – Women’s Inernationale League for Freedom an Peace)

Den menneskelige tragedien med coronavirus-pandemien kan åpne for et påskudd for utvidelse av statsmakter som brutaliserer sårbare samfunn.

«Allerede uten tilgang til ly, sanitær, rennende vann eller adekvate helsetjenester er de fleste som for tiden bor i flyktningleire ikke i stand til å beskytte seg mot spredning av COVID-19-viruset. I dag i Frankrike er alle som forlater huset pålagt visse dokumenter, inkludert et skjema som angir adressen – en umulighet for hjemløse asylsøkere. Unnlatelse av å produsere disse dokumentene resulterer i en betydelig bot, og nekter flyktninger tilgang til supermarkeder og andre butikker der de kan skaffe nødvendige mat- og hygieneartikler. I mellomtiden er medisinsk støtte til uformelle flyktningoppgjør i Dunkirk trukket tilbake.. Som om dette ikke var nok, fortsetter brutale politiaksjoner overfor leirene.» (Roarmarg.org 4. april)

Det haster, at mennesker i migrantmiljøer og flyktningleire sikres psykiske helseenheter, at de får ly (husvære), trygghet og tilstrekkelig helsetjenester. Bolig, helsetjenester og livsnødvendigheter er for alle, uavhengig av nasjonalitet eller innvandrerstatus.

Hvem vil overleve denne pandemien? Hvems liv er sikkerhetstiltak ment å beskytte? Det er grunn til å holde et godt øye med NATO-landene og våre venners opptreden i forhold til dette. Dette er også et verdivalg.

Frihet og selvstendighet

Et sentralt poeng i frihet og alliansesammenheng er selvstendighet. Frihet til å gjøre våre egne valg. Et viktig spørsmål bør være: Får vi hjelp og støtte selv om vi ikke er enig med våre «venner» i sentrale spørsmål. Hvis vi gjør andre/egne veivalg, hva da? Her viser USA/NATO sin begrensning for å uttrykke meg sånn. Betingelser og handelsrestriksjoner popper fort opp i våre alliertes verktøykasser. I tillegg så kvier de seg ikke for direkte inngripen – i navnet til «krisehåndtering» og «stabilitet». Både USA og NATO har en lang historie i å blande seg inn staters indre forhold.

Jeg kunne også ha skrevet mye om militarisering og økende spenning internasjonalt, og om urettferdige kriger som føres av våre allierte. Men her finnes mye annet lesestoff.

Jeg kunne også ha skrevet mye om de nyliberale verdiene som USA og NATO skal forvare, som har ført til privatisering og sentralisering av helsevesenet, og som har svekket helse/medisin/smittevern beredskapen så vel som matvaresikkerhet. Så det er nok å ta av.

Er det sånne venner vi bør ha? Er det sånne venner verden trenger?

Geir Hem, 5. april, 2020

April 2020 – Perspektiver

Humanisme og prioriteringer i vår tid

Kapteinen på det amerikanske hangarskipet USS Theodore Roosevelt, som varslet om et koronautbrudd om bord, har fått sparken.

USA/NATO soldater får forbud om å rapportere om koronasmitte i militærleire – det truer kampberedskap.

Jens Stoltenberg og NATO (på møtet 2. april) varsler at «vår viktigste oppgave er å ivareta sikkerhet» – for å opprettholde kampberedskapen.

Sverige har varslet utsettelse, men ikke stopp på den store øvelsen «Aurora» i Sverige i mai/juni – med 25 000 soldater – som potensielle smittespredere, og flere store våpenmesser er fortsatt planlagt – med dollar i øyne på krigsindustrien.

USA trapper opp øker militær spenning mot Venezuela og Iran. I en tid med skrikende behov for humanitær hjelp, forsterkes handelsboikott som hindrer leveranser av medisinsk utstyr. Istedet for humanitær hjelp trappes militære aktiviteter opp.

Militarisering skjer mens FNs generalsekretær ber om global våpenhvile – og fokus på felles pandemibekjempelse.

Norge skal for all det ikke ta i mot nødlidende barn fra flyktningeleire sier regjeringen.

EU-land er seg selv nok og legger eksportbegrensninger også på medisinsk utstyr.

I USA har ’markedsprisen’ på teknisk utstyr til intensivbehandling mer en doblet seg.

Til tross for krisepakker til arbeidsliv, næringsliv og til velferd/helse, så fortsetter planen om at militærbudsjettene skal vokse til himmels.

——————————-

NATOs COVID-19 engasjement dreier seg om Atlanterhavspaktens artikkel 3.

«For mer effektivt å nå formålene med denne traktat vil partene enkeltvis og i fellesskap ved stadig og virksom selvhjelp og gjensidig støtte opprettholde og utvikle sin individuelle og felles evne til å motstå væpnet angrep».(artikkel 3.)

NATOs utenriksministermøte 2. april understreket at fokuset rundt NATOs (det militærets) engasjement, i forbindelse med COVID-19, er å «sikre de alliertes kampberedskap».

Høydepunkter fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenbergs pressetale etter NATOs utenriksministermøte – business as usual:

  • «NATOs evne til å gjennomføre operasjoner har ikke blitt undergravd. Våre krefter forblir klare (til kamp), og vårt avgjørende arbeid fortsetter – Inkludert i våre multinasjonale kampgrupper øst for Alliansen, NATOs luftpolitioperasjoner og våre maritime utplasseringer.»
  • «Ministrene ble enige om å styrke vårt ’opplæringsoppdrag’ i Irak og ta på seg noen av treningsaktivitetene til den globale koalisjonen. (NATO-ME – NATOs avdeling Midt-Østen). Ministrene diskuterte også hva mer vi kunne gjøre i hele regionen. Dette inkluderer: Mer hjelp til samarbeidspartnere med reformer og kapasitetsbygging; NATO-ledede øvelser, med fokus på bekjempelse av terrorisme. Og utdyping av partnerskapene våre i regionen, inkludert med Den afrikanske union.»
  • «Vi bestemte oss for å utdype samarbeidet med Ukraina og Georgia ytterligere. Inkludert med øvelser i den strategiske Svartehavsregionen.».

En høydare fra pressekonferansen er også uttalelse som «Forpliktelse (’committment’ ) til NATOs fortsatte engasjement (’misjon’) i Afghanistan er det viktigste bidraget til fred.» Tygg på den!

I spørsmålsrunden kommenterte han at en «viktig oppgave var å styrke NATOs politiske muligheter til å håndtere krisen.» Hva kan det bety mon tro..

Politisering av pandemien – sikkerhet for hvem?

Venter i frykt, Geir Hem 3. april 2020