Politisk palett og fargelære

«Norge i Rødt, blått og grønt» er tittelen på et innlegg i Dagsavisen.no 18.6 fra MDG talspersoner. «Slik vi ser det går ikke skillet mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått» sier Une Aina Bastholm 2.-kandidat Miljøpartiet de grønne (MDG) Oslo gjengitt i Dagbladet 20.6.

I flere sammenhenger har MDG ikke ønsket å plassere seg som venstre- (rødt) eller høyre- (blått) parti. De sier å stå for et alternativ med elementer fra begge sider. På en måte har de rett. Fokus på positive miljøkrav og økologisk bærekraft møter gjenklang spesielt innen venstresiden. Mens støtte til kontantstøtte, EU og NATO (riktignok med ønske om snille utgaver) og praksis med å være med på sosial dumping (eks Trondheim kinoansatte) og kutt i offentlige utgifter (De Grønne i Tysklands støtte til «Fiskalpakten» – med forpliktelser til offentlig kutt) assosieres med høyrepolitikk.

En dypere fargeanalyse

Farger er ikke alltid hva hva de ser ut som. Innholdet endres ofte når lyset reflekteres. Grønn er en farge med bølgelengde på om lag 490 til 570 nanometer. I subtraktiv fargeblanding, det vil si blanding av malerfarger og annet som absorberer eller speiler fargene i lyset, oppstår grønt når en blander fargene gult og blått.

subraktiv

Min konklusjon er at den subratktive fargeanalysen i bildet over stemmer overens med en dypere analyse av MDGs politiske ståsted. Og at den lyseblå fargen illustrer en basis tilknytning til en  (blå) høyreliberal og småborgerlig politikk. Jeg skal forklare dette under, men vil understreke at jeg likevel vil støtte og alliere meg med MDG og alle miljøaktivister og delprogrammer når de sloss positivt mot miljøødeleggelser. Gjennomgangen under baseres på en analyse av innholdet i MDGs fremste referanseperson innen økologisk økonomi, og en finlesing av MDGs nyeste partiprogrammer.

MDG og Herman Daly

MDGs hovedbudskap er å fremme et økologisk bærekraftig økonomisk system. I Dagbladet i vår viser Rasmus Hansson (MDG 1.-kandidat Oslo) til Herman Daly som «den fremste eksponenten for en mer økologisk økonomi. Han snakker mye om behovet for et sterkere samarbeid mellom arbeid og kapital». I et innlegg i Dagsavisen.no 18.6. gjentar Andrew Kroglund, Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen ordrett Hansson referanse til Daly.

Herman Daly er en amerikansk økologisk økonom og professor ved «the School of Public Policy of University of Maryland College Park» i USA Han var økonom i utviklingsavdelingen i Verdensbanken, men sluttet i 1994 med en uttrykt kritikk av måten banken drives på og den gjeldene økonomiske teorien som legges til grunn.

Dalys positive bidrag og hovedbudskap er opposisjon mot rådende økonomiske miljøer og framleggelse av et program for en bærekraftig og miljøvennlig økonomi. Daly argumenterer hardt mot en fortsettelse av vekstøkonomien. Jorda og menneskeheten vil ikke overleve hvis vi fortsetter som før. Han er en viktig stemme i denne sammenhengen.

Daly foreslår at det må etableres en «steady-state» (nullvekst) økonomi. Perspektivet stammer fra John Stuart Mill – «stationary state» – som argumenterte for at økonomisk ekspansjon ville stoppe, og at samfunnets økonomiske mål vil/må endres fra kvantitativ vekst til å vektlegge kvalitative aspekter. Daly ser behovet for en ny type økonomi. Det er ikke nok/løsningsmessig å legge om til mere miljøvennlig (vekst)produksjon (grønn teknologi), men selve veksten må angripes/stoppes.

Dalys løsninger er mye rettet inn på prising, skatteendringer, reguleringer, desentralisering og holdningsskapende arbeid med gode ønsker basert på sammensmeltning av vitenskap og religion.

Herman Daly (som MDG) har et tvetydig ståsted i forhold til markedøkonomien, og understreker at arbeidere og kapitalister «must live together». I sitt oppgjør med tradisjonell økonomi sier han «they have a bad theology. They went to the wrong seminary». Hans løsningsforslag med bl.a. endringer i skattelegging: «Tax labor less, tax enterprise less. And instead, put the tax on that to which value is added, namely the resource flow». (min understrekning) viser at han står langt fra venstresidens syn på arbeid som kilden til verdiskapning.

Daly har fått stor tilslutning til sitt grønne engasjement, men har møtt kritikk for urealisme i de konkrete løsningene. Framtidsprosjektet kritiseres for å være en slags Ole Brum drømmeverden. Kritikere påpeker at Dalys prosjekt er en reformert kapitalisme hvor markedet rår, og at det er naivt å tro på en (steady-state) – nullvekst stabil økonomi – uten mere grunnleggende systemforandringer.

Daly’s framstillingen av et nullvekst økonomisk regime har nesten totalt fravær av en analyse av sammfunnsklassene og sosiale relasjoner i produksjonssystemet. Fagforeninger er hovedsakelig nevnt som en (negativ) forsvarer av produktivitetsvekst, og han ønsker flere reguleringer og «sterkere samarbeid mellom arbeid og kapital» – noe MDGs også framhever.

Dette synet står i rak motsetning til venstresidens syn om at enhver profittstyrt markedsøkonomi må baseres på vekst pga konkurransen og behovet for kapitalakkumulasjon. Kapitalistisk produksjon bryr seg ikke om et positivt samspillet med naturen (hvis de ikke blir presset til det). Det som teller er tilgang til arbeidskraft og naturressursenes bruksverdi for å kunne opprettholde produksjonsprosessene og verdi/profitt-skapning. Kapitalismens normaltilstand i forhold til ressursutnyttelse følger av det antiøkologiske imperativet: kapitalakkumulasjon. Kapitalistisk verdiskaping fremmer entropisk degradering av materie/energi. Det er også innen disse systemparameterne som gjenvinning og miljøavfalltiltak opererer.

Miljøpartiet de grønnes (MDGs) program

Mange gode ønsker, fravær av grunnliggende fargeanalyse iblandet rene høyrestandpunkter. Jeg viser til noen formuleringer under – med små kommentarer:

Prinsipprogram:

  • «Dagens økonomi bygger på forholdet mellom produksjon og forbruk, drevet av ønske om materialistisk velstand
    • Jeg spør: Er ikke profitt og kapitalakkumulasjon mere sentrale drivkrefter..
  • «Markedet og markedskreftene må også reguleres for å unngå utbytting av natur og mennesker, for å hindre skadelig spekulasjon og for å sikre konkurranse på rettferdige vilkår.»
    • Jeg spør: Er det spekulasjon og  urettferdig konkurranse som er problemet.
  • «Det er viktig med flere forvaltningsnivå og at eiendom og kapital er fordelt på flest mulig.» Dette vil hindre  maktkonsentrasjon i samfunnet.»
    • Jeg spør: Hvordan opprettholde en sånn fordeling i et markedsstyrt konkurransesamfunn
  • «Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for et fleksibelt arbeidsliv som tar hensyn til omsorgsoppgaver i hjemmet, samtidig som vi vil verne om grunnleggende faglige rettigheter..»
    • Jeg spør: Hvordan unngår vi at et «fleksibelt arbeidsliv» nettopp øker utbytting, sosial dumping og miljøødeleggelser – når det skjer på kapitalens premisser

Arbeidsprogrammet:

  • «Grønn økonomi forutsetter en grunnleggende holdningsendring innen økonomi og politikk.»
    • Jeg sier: Det trengs holdningsendring, men holdninger er ikke årsaken til kapitalens miljørasering
  • «Grønn politikk må derfor bidra til å endre økonomiens innhold og oppheve veksttvangen. Å endre innholdet i økonomien krever i hovedsak to ting: Å knytte kretsløpene sammen ved hjelp av resirkulering, og å fase ut ikke-fornybare energikilder.»
    • Jeg spør: Er det mer resirkulering og bruk av andre energikilder som «opphever veksttrangen» og endrer innholdet
  • «..tilpasse EØS-avtalen og tilhørende EU-strukturer prinsippene for en grønn økonomi.»
    • Jeg sier: Med en ‘grunnlov’ basert på de fire frihetene og fri flyt, blir denne tilpasningen ganske tøff å gjennomføre
  • «Lette vilkårene for etablering og drift av småbedrifter, blant annet ved å lempe på byråkratiske krav, og likestille skatte- og trygdeordningene for selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere
    • Jeg sier: Uff – hvis det betyr minimalskatt for kapital
  • «..kriser kjennetegnes av finansielle bobler og skjevfordeling av goder. De er et resultat av bevisst politikk og privat spekulasjon.»
    • Jeg sier: Finansbobler, spekulasjon og skjev fordeling er vel mest symptomer og konsekvenser krisene har vel mere fundamentale årsaker
  • «De Grønne mener penger skal være et hjelpemiddel for å bytte reelle varer og tjenester.» og «Støtte forsøk med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner på lokalt produserte varer og tjenester.»
    • Jeg spør: Dette er vel ikke så lett med samtidig kapitalisme og vare/pengesirkulasjon
  • «Sette et øvre tak på formueskatt for bedrifter lik 10 % av positivt driftsresultat.»
    • Jammen.. Fremmer ikke dette (den stygge) vekstøkonomien
  • «Respektere viktigheten av balanse i offentlige budsjetter.»
    • Uansett innholdet i budsjettene..
  • «samfunnslønn, som blant annet kan erstatte sosialhjelp og andre trygdeordninger.»
    • Jeg sier: Kan være fornuftig prinsipp i et ikke kapitalstyrt samfunn, men i et system med arbeidskraft som vare kan dette akselerere politisk styrt sosial dumping
  • «Behovsprøve barnetrygden fra og med barn nr tre per kvinne, for barn født fra og med 2015.»
    • Behovsprøvd barnetrygd vil undergrave fellesskapets ansvar for barn og omsorg
  • «Sørge for mer fleksible arbeidstider og stillingstyper i offentlig sektor.»
    • Skummelt – når det skjer på kapitalens premisser
  • «Opprettholde kontantstøtten for barn mellom 1-3 år.»
    • Nei
  • «De grønne vil omgjøre Finansdepartementet til Bærekraftdepartementet (BKD).»
    • Jeg sier: En god tanke, men det forutsetter avskaffelse av finanser (finanskapital)..
  • «NATO-pakten tillater Norge å være et stort sett demilitarisert og fredelig samfunn, og gir oss en troverdig forsvarsevne.»
    • NATO brukes til angrepskriger
  • «Jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av forsvaret, gjennom blant annet å fjerne verneplikten.»
    • Jeg sier: Profesjonelle (ikke verneplikt) hærer vil fremme maktmisbruk

Denne gjennomgangen og mine kommentarer viser at MDG – de grønne – mangler en dypere fargeanalyse, og at de konkrete forslagene i stor grad er en støtte til de kreftene som fremmer vekstøkonomien og miljøødeleggelser.

Det trengs en additiv politisk fargeanalyse

Varig grønt henger sammen med rødt!

Når vi ser farger reflektert – og ikke som direkte utsendt lys – får vi fargesyntesen subraktiv blanding. Det er fargebildet jeg brukte innledningsvis. I motsetning til det står additiv fargeblanding eller additiv fargesyntese som oppstår ved at lys med ulik bølgelengde blir sendt ut fra en lyskilde. Øyet oppfatter det utsendte lyset som ulike farger, avhengig av blandingsforholdet mellom primærfargene. Som primærfarger brukes rødt, grønt og blått (RGB). Når alle tre primærfargene blir blanda i like deler, oppfatter øyet det som hvit.

Den additive fargesyntesen bryter med vår intuitive forståing av hvordan farger oppstår som et resultat av blanding av farger, på samme måte som en dypere analyse av samfunnet og miljøkrisers årsaker bryter med en intuitiv/tilsynelatende forståelse.

add-farge

  • Rødt må ha grønt perspektiv. Rødt må ta opp i seg miljøkrav og miljøkamp. Vi har en jord å miste!
  • Varig grønt må bygge på rødt. Grønn styring betyr samfunnsmessig styring. Uten rødt falmer grønnfargen – og slipper ikke sola til.

Kapitalismens har et løpende behov for vekst og økende utnyttelse av naturen. Både konkurransen og produktivitetsveksten virker i den retningen. Med vekst i arbeidsproduktiviteten følger økende mengde ressurser/materiale som kapitalen må skaffe og anvende for å øke verdien – siden verdien må manifestere seg i bruksverdi. Denne motoren må stoppes!

Miljøkriser under kapitalismen er av flere typer. En type krise dreier seg om at kapital-akkumulasjonen er truet av begrensninger i forsyningslinjer og tilgang til råvarers bruksverdi (tidligere bomullskriser og oljekriser). En annen type krise er knyttet til kapitalismens generelle miljøødeleggelse som ødelegger natur og betingelsene for menneskelig aktivitet generelt. I tillegg til «kapitalakkumulasjonkriser» så frambringer kapitalismens økologi-entropi dynamikk konstant miljøødeleggelser knyttet til menneskelige og naturens livsbetingelser. Denne permanente krisetilstanden kan bare overvinnes gjennom sosialisering av produksjonen og endring av de materielle (natur-menneske) forutsetningene.

Dagens økonomiske system står i veien for å kunne løse klimakrisa. Vi trenger et system der menneskers og miljøets behov har forrang framfor kapitalistenes profitt. Klimakrise, matvarekrise og økonomisk krise viser at et systemskrifte er mer nødvendig enn noen gang.

Produsentenes skille fra naturen kan bare overvinnes på lang sikt gjennom en kamp for å etablere et sosialt system og produksjonsforhold som ivaretar ansvar for videreutvikling av mennesker og natur. Ny produksjonsforhold forener flere dimensjoner av bærekraftig utvikling som ofte har blitt separat adressert av fargeløse miljøbevegelser: (i) Ansvaret om å forvalte naturressurser som fellesskapets ressurser i dag og for fremtidige generasjoner; (ii) Samspillet mellom mennesker, sosiale forhold og naturen; (iii) Behovet for forvaltning og samfunnsmessig eierskap av naturressurser.

Miljøkampen i Norge er preget av klassesamfunnet og den rike vestens fargelegging.

Overflod og materiell velstand gjør at fokus lett rettes inn mot holdninger og individuell miljøbevissthet. Jeg får en vond smak i munnen når reaksjoner mot vårt forbrukersamfunn ikke tar opp i seg fattige lands og folkemassers behov for velstandsøkning. Miljøkamper skjer i klassesamfunn nasjonalt og internasjonalt. Bevissthet om dette er avgjørende for at kampen skal få enhet og kraft over landegrenser. Det er nødvendig for å redde vår jord.

Miljøkamp skjer på klassesamfunnets/kapitalismens premisser. Klasse farger ulike løsninger. På samme måte som folk blir tvunget til å betale for kapitalens økonomiske kriser (velstandskutt og innsparinger), prøver makthaverne å legge byrdene av miljøødeleggelser og ‘løsninger’ på vanlige folks skuldre. Bompenger kan ha positiv miljøeffekt, men satt på spissen kan det bety køfrihet for rikfolk – som lett betaler sin avlat privat eller via bedriftskontoer. Mens alenemoren, som må innom barnehagen, må skrape en slunken lommebok.

Ja miljøet må reddes – også med såkalte upopulære tiltak. Veien er ikke uten svinger. Men bevissthet om svingene – samfunnsmessige forhold og mekanismer – er nødvendig! Ellers nås ikke målet. Grønn kamp må ta opp i seg det røde – lik som røde/vestrebevegelser må vokse på grønn fruktbar mark.

Om realisme – duse farger kan bli klarere etter hvert

Det er lett å bli moralistisk i miljødebatten. Når jeg sier at mange forslag og løsningsforslag er urealistiske (nullvekst kapitalisme) i dagens markedsøkonomi, blir jeg ofte møtt med argumentet om at større samfunnsomveltning (revolusjon) er like urealistisk – i Norge idag. Så da står vi der. .

Men vi må ikke stoppe! Det er bra med miljøengasjement. Også uten en dypere fargeanalyse til grunn. Mange nyanser kan bli en fin bukett. Kampen for miljøet er ikke bare rettferdig og fornuftig, men absolutt nødvendig.

Som jeg skrev innledningsvis vil jeg støtte og alliere meg med MDG og alle miljøaktivister og delprogrammer når de sloss positivt mot miljøødeleggelser. Synspunktene i dette innlegget legger vekt på at miljøkamp ikke er isolert fra de sosiale- og klassemessige produksjonsforholdene i samfunnet. Ugress og illusjoner kan vokse opp selv i de fineste blomsterbed.

Additiv fargesyntese og sammenhenger vil vises underveis, men trenger lys.